Vandrerhistorier

Hva er en vandrerhistorie?

En vandrerhistorie er som oftest en fortelling med utrolig eller for den saks skyld fantastisk innhold. Det er på en måte rykter. De bærer elementer som frykt, skrekk, humor eller mystikk. Vandrer historier utgir seg for å være sanne, og for å understreke det skal det gjerne ha skjedd med en venn av en venn eller lignende.

Vi kan ofte finne de samme vandrerhistoriene verden over og det er svært vanskelig å bekrefte eller avkrefte om de er sanne. Et viktigste sjangertegn til vandrerhistorier er at det som oftest ikke inneholder stedsnavn og personnavn.

Vandrerhistorier sprees fra person til person, men kan også sprees via media – i dag er det media som står for mye “sladder” som vi ikke vet om stemmer. Et resultat av vandrerhistoriene er debatt og interesse. Meningen med historien kan også være at det skal lære oss noe, historien skal ha en dypere betydning som vi kanskje kan ta nytte av.

En vandrerhistorie:

Det var ei dame som kjørte på en skogsvei en mørk kveld. Hun fikk se noe liggende i veikanten, det så ut som et menneske. Dama stoppet og gikk ut, men fikk se at det bare var en dukke, så hun satte seg inn og kjørte videre. Like etter kom det en bil etter henne, denne blinket med lysene og lå på hornet. Dama ble livredd og turte ikke å stoppe. Ikke før hun kom til et sted der det var folk. Bilisten som hadde kjørt etter ville bare varsle henne om fare. Da hun var ute å så etter dukken, hadde en mann satt seg inn i baksetet. Denne mannen hadde bare ventet på å drepe damen.

Hva handler denne historien om?

Historien handler først og fremst om en dame som kjører langs veien og syns hun ser et menneske på siden av veien som hun vil hjelpe, men det viser seg bare å være en dukke. I mens hun ser på dukken hopper en mann inn i bilen hennes uten at hun merker det. Bilen bak ser deg og tuter og blinker for å få henne til å stoppe, så de kan varsle.

Denne historien tror jeg at handler om at selv om du er redd og tror det verste så ville som regel ikke personen i bilen bak deg noe vondt når han bråker på den måten tror jeg. Siden at da ville han heller vært litt stille. Det viktigeste må være å holde hodet kaldt å stoppe. Moralen er nok at man skal man skal la seg advare og kanskje i første om gang være forsiktig med å gå ut når man kjører alene i mørket.

Hvorfor skjedde det?

Dette skjedde jo først og fremst fordi damen trodde hun så et menneske som lå i grøfta og ville hjelpe. Dermed gikk hun ut av bilen og lot den stå ulåst igjen.

Hva er årsaken til vandrer historien?

Årsaken til vandrerhistorien tror jeg er for å advare folk mot å gå ut alene i mørket for å først og fremst være litt heltemodig også samtidig utsette seg selv for fare. Og siden hun i første omgang turte å gå ut av bilen for å se på mennesket hun trodde lå i grøfta, burde hun kanskje turt å stoppe når bilen blinket og tutet. I tillegg som jeg nevnte i sta så tror jeg ikke at hvis mannen i bilen bak ville drepe henne ville gjort så mye ut av seg.

Er den sann eller ikke?

Vandrerhistorien kan være sann, men den er litt for dramatisk syns jeg. Om det er tilfeldig eller ikke at hun kjørte på den veien er selvfølgelig usikkert, men jeg tror jeg som morder ville ha funnet en litt bedre løsning enn å drepe henne imens hun kjørte. Det er mye realitet og en liten vekker. Det er ikke noe overtroiske trekk, det gjør at historien virker ganske sann.

Jeg vil konkludere med at historien kunne vært sann, men den er for overdramatisert. Men det kan også være fordi den er gjenfortalt fler ganger. Jeg kommer uansett alltid til å sjekke bilen min hvis den har stått ulåst en stund.

http://no.wikipedia.org/wiki/Vandrehistorie